Lær meg å kjenne dine veier...

Det er et ord som kan beskrive følelsen foran hvert seminar, og det er ordet FORVENTNING...
Forventningen har ikke blitt mindre, selv om dette var det tredje seminaret vi var på vei til.....Vi vet jo at Gud er overraskelsens Gud. Repriser er ikke i Hans program. "Se, jeg gjør alle ting nye, skal dere ikke oppleve det?"

Det var godt å ankomme First Hotell Drammen og bli ønsket velkommen av den alltid hyggelige betjeningen. At ting var lagt til rette slik at vi havnet "på øvre sal" i 6. etasje opplevde jeg som veldig bra. Kansje Gud vil si at Han hadde tenkt å ta oss høyere opp også, åndelig talt?
To som var i Drammen for første gang var Gladys og Åse Britt - og dem traff jeg på  aller først. For et herlig bekjentskap! Ikke minst når vi hadde forbønn for hverandre og Gladys kom med en profeti til meg fra Herren som satte meg helt ut på "sidelinja", bokstavelig talt...gledestårene trillet og mascaraen kom helt ut av kurs. Men det var flere enn de to som smøg seg inn i hjertet mitt og beriket meg sin visdom og Gudsåpenbaring....

Kirsten Larsen ledet lovsangen, og det var sterkt når hun sang fra hjertet sin nyeste sang som hun hadde fått fra Herren; "Your little girl". At vi kan få lov å hvile i Herrens armer og bare være til, uten strev og mas. Å høre slikt er balsam for sjelen. Når vi kommer sammen skal det være en "salig" blanding; tunger, tydning, salmer, sanger og åndelige viser. Jeg tror når Gud hever taktstokken så sørger han for å spille på hele harmonien. Her fikk vi høre fra mange av deltagerne hva Gud hadde lagt på deres hjerte og det kalte på både latter og alvor...

Når tiden fylles med forkynnelse fra Per Ivar, profetisk forbønn for den enkelte og i grupper, felleskap og vennskap som knyttes rundt gode måltider, - ja, da går tiden altfor fort! Det var så mange flere jeg ville pratet med, hørt deres erfaringer og delt deres gleder. For det man med sikkerhet kan observere i seminarene er glede og forundring. Undrenes Gud slutter aldri å forbause oss! 

En ting som ofte gikk igjen i sang og budskap var Guds grenseløse kjærlighet til sin Brud. Når det går opp for oss får vi bare lyst til å gi tilbake. Å følge Han som min sjel elsker. For min del rørte den ene sangen hjertestrengene mine; "Lær meg å kjenne dine veier...." Det siste verset lyder slik; "Men lær meg fremfor ALT å kjenne, den kjærlighet som du meg gir, Og som kan tusen stjerner tenne Når himlens stjerner dunkle blir. Den tørker tåren som den skaper, Og leger det den såret har. Dens vei går gjennom det vi taper, Den gir oss mere enn den tar..."
Han renser sin menighet i denne tiden for at vi skal bære mere frukt. Jeg takker Vingårdsmannen for Hans grenseløse tålmodighet og kjærlighet i det Han beskjærer oss. Så blir min bønn; Lær meg å kjenne dine veier, Og gå dem trøstig skritt for skritt, Jeg vet at alt som her jeg eier, er lånt av deg, for ALT er ditt!

Må Guds velsignelse være med dere alle som gir så rikt i oppmuntringen, formaningen og trøstens tjeneste!

Gode tanker og hilsen fra Anne Grethe!