Isaac Newton`s bok om de bibelske profetier: «Observations upon the prophecies of Daniel and the Apocalypse of St. John», ble utgitt posthumt i 1733, seks år etter forfatterens død i 1727. Her følger et utdrag fra boken.
Isaac Newton er blitt kalt: «Den største av alle naturforskere.» Et vitenskapelig geni som verden neppe har sett maken til. Han funderte over et eple som falt til jorden, og formet den universelle gravitasjonslov som forklarer planetenes baner i himmelrommet. På hans tre bevegelseslover hviler all fysikk. Newtons Principa ble grunnleggende for all senere vitenskap. Hvis man ønsker å forstå profetiene bør man først gjøre seg kjent med og bli vant til profetenes fordekte talermåter, hva angår f.eks. den naturlige verden, et keiserdømme eller et kongerike betraktet som et politisk samfunn. I denne forbindelse kan hele den naturlige verden som består av himmel og jord, betegne hele den politiske verden av troner og folk, eller den del av disse som nevnes i profetiene. Ting i den førstnevnte verden betegner i samme grad ting i sistnevnte. Himlene og tingene der betegner troner og herredømmer og personer som innehar disse. Jorden med de ting som er på den, betegner det ringere folket, og de laveste deler av jorden som kalles hades, helvete, betegner den ringeste eller usleste delen av folket. Å stige opp til himmelen eller å stige ned på jorden betegner å vokse eller å avta i makt og ære. Å komme opp av jorden eller vannet og å falle ut i det, står for å oppnå verdighet eller makt i menigheten, eller å falle ned til ringere stand. Å stige ned til jordens lavere deler betyr å falle ned i en ganske lav og uheldig stand. Å tale med svak røst fra støvet står for å være i en svak og dårlig tilstand. Å bevege seg fra et sted til et annet betyr å forsette fra en verdighet eller makt til en annen. Store jordskjelv, samt det at himmelen og jorden skjelver, står for rikenes rystelser, at de slites i stykker eller kastes overende. Det at en ny himmel og jord blir skapt og den gamle forsvinner, eller begynnelsen og enden av verden, betegner oppkomst eller undergang av samfunn. Sol og måne på himmelhvelvingen står for konger og dronninger hos drømmetyderne. I den hellige profetien representerer solen hele kongeætten i samfunnets kongerike eller kongeriker, som skinner i kongelig makt og ære. Månen representerer folket i alminnelighet, betraktet som kongens hustru. Stjernene representerer de Øverste og mektigste menn som står under kongen, eller biskoper og Guds folks ledere når solen er Kristus. Lys står for ære, sannhet og kunnskap som store og gode menn skinner og opplyser andre med. Mørke står for lavere stand og for villfarelse, blindhet og uvitenhet. Det at solen, månen og stjernene blir til mørke, at de blir slått eller går ned, oppfattes som et rikes opphør eller dets ødeleggelse, alt etter hvordan mørket beskrives. Det at solen formørkes, månen blir til blod og stjernene faller ned, står for det samme. Nye måner står for et fordrevet folks tilbakekomst til et samfunn eller en menighet. Ild og ting i luften henspeiler både på himmel og jord, og betyr som følger: Hvis noe brenner med ild, står det for ødeleggelse gjennom krig. Hvis jorden brenner eller et land blir til en sjø av ild, står det for et rikes undergang gjennom krig. Det å være i en ovn står for å være i trelldom under et annet folkeslag. Det at røken av en brann stiger opp fra evighet til evighet, står for et beseiret folks stadige undertrykkelse i slaveri og trelldom. Solens brennende hete står for plagsomme kriger, forfølgelser og viderverdigheter forårsaket av konger. Å fare på skyer står for å regjere over meget folk. Når solen dekkes av en sky eller av røk, betyr det at konger blir undertrykt av en fiendtlig hær. Stormfull vind eller skyer som beveger seg, står for krig. Torden eller røst fra en sky står for røsten av en mektig person. Storm med torden, lyn, hagl og veldige regnskyll står for krigsstorm som kommer fra samfunnshimlene og skyene over deres fienders hode. Regn, om det ikke er uendelig, står for dugg. Levende vann står for Åndens nådegaver og lære, og mangel på regn for åndelig ufruktbarhet. Hva ting på jorden angår, står det tørre landet og oppsamlede vannet som f.eks. et hav, en elv eller en flod for folk av forskjellige land, folkeslag og herredømmer. Når vannet er bittert, står det for et folks store bedrøvelse på grunn av krig og forfølgelse. Ting som vender seg i blod, står for samfunn. (Død står for deres oppløsning.) Oversvømmelse av hav eller flod står for en sjømakts angrep på et samfunn. Det at vann tørker ut, står for det første landets erobring av jorden. Vannkilde som opphav til en flod står for byen hvor landets regjering har sitt sete. Berg og øyer står for tettbebyggelser og havnebyer med omkringliggende områder. Koller og klipper står for byens templer. Det at mennesker gjemmer seg i disse koller og klipper står for deres besøk i avgudenes templer. Hus og skip står for slekter, forsamlinger og steder på jorden og havet og en flåte med krigsskip for det kongerikets hær som betegnes med havet. Dyr og planter i de forskjellige land og områder står for innbyggerne der, og særlig står trær, urter og landdyr for samfunnets innbyggere. Skall, skjell og fisker i vannet står for samfunnets innbyggere. Fugler og ville dyr i himmelen og på jorden står for samfunnets innbyggere. En skog står for et kongerike og en ørken for et ødelagt og atspredt folk. Hvis samfunnsverdenen som omtales i profetiene, består av mange riker, blir de presentert gjennom like mange deler av den naturlige verden, som f.eks. et bedre rike, ved himmelhvelvingen. Månen og skyene står da for den menige mann. Det samme er tilfellet med jord, hav og elver samt dyr, vekster eller bygninger. De større og sterkere dyr og høyere trær står for konger, fyrster og adelsmenn. Og mens hele riket som samfunn er en konges kropp, blir også solen, et tre, et dyr, en fugl eller et menneske som presenteres gjennom kongen, i videste betydning en representant for hele kongeriket. Flere dyr, som f.eks løven, bjørnen, leoparden og bukken - alt etter deres egenskaper, representerer forskjellige riker og samfunn. Ofring av dyr står for rikenes blodbad og nedslaktinger. Vennskap mellom dyr representerer fred mellom riker. Likevel får undertiden planter og dyr ved visse tillegg eller omstendigheter videre betydning og kan betegne andre ting, som når et tre f.eks. kalles livsens tre eller kunnskapens tre, eller som når et dyr kalles den gamle armen eller blir tilbedt. Når et dyr eller menneske står for et rike, representerer dets legemsdeler og egenskaper det samme rikets deler og egenskaper. Dyrets hode står for de store menn som leder og styrer. Halen representerer det lavere folket som følger og blir styrt. Hodet, hvis der er mer enn ett, står for antall fylker, grevskaper eller partier, eller rikets makt, om disse som styrer borgerlig, er samtidige eller følger etter hverandre. Hornene på hodet representerer antallet av hodets riker og refererer til krigsmakten. Å se står for å forstå. Øyne står for menn med forstand og klokskap til å styre og når det dreier seg om gudsdyrkelse, står det for episkopoi, biskoper. Tale står for å lage lover. Munn står for en som lager lover, verdslig eller åndelig. Høylydt tale står for makt og velde. Lav, matt røst står for svakhet. Å spise og drikke står for å tilegne seg det som betegnes med mat- eller drikkevarer. Dyre- eller menneskehår og fuglefjær står for folk. Vinger står for antall riker som dyret representerer. Menneskearm står for dennes makt eller for det folket som representerer dennes styrke og makt. Føttene representerer de laveste deler av folket eller ytterkantene av riket. Rovdyrets føtter, negler og tær representerer hærer og hærtropper. Ben står for styrke og befestede steder. Kjøtt står for rikdommer og eiendeler. Dager som de virker i, står for år. Når et tre nevnes i stedet for et rike, står dets grener, løv og frukt for det samme som vingene, fjærene og føden til en fugl eller et dyr. Når et menneske gis en hemmelig betydning, blir ofte dets egenskaper vist gjennom dets gjerninger og gjennom de tingenes omstendigheter som er omkring denne person. På denne måte presenteres en regent ved at han nr på et dyr en kriger og erobrer ved at han bruker sverd og bue, en mektig mann ved sin store vekst, en dommer ved vekt og mål, en frikjennelses- eller fordømmelsesdom ved en hvit eller svart stein, en ny verdighet ved et nytt navn, en tilstand som hører til sed og skikk ved klær, heder og ære ved lysende prakt, kongelig verdighet ved purpur eller skarlagen eller en krone, rettferdighet ved hvite og rene fotside klær, ondskap ved flekkede og skitne klær, bedrøvelse, sorg og motgang ved å kle seg i sekk, vanære, skam og mangel på gode gjerninger ved nakenhet, villfarelse og elendighet ved at de som forårsaker dette drikker en skål av hans eller hennes vin. Å drive gudsdyrkelse for vinnings skyld skildres ved å drive forretninger og handel med det folket som har dette som sin gudsdyrkelse. Det å dyrke og tjene et folkeslags falske guder presenteres som å drive hor med dets fyrster eller å tilbe dem. Et kirkemøte i et rike presenteres ved dets billede, avgudsdyrkelse ved spottende ord, nederlag i krig ved en manns eller et dyrs sår, en stadig krigsplage ved en byll eller svette, bedrøvelse eller forfølgelse som et folk lider når det strever for å grunnlegge et nytt rike, ved en kvinnes smertefulle fødselsveer når hun setter et nytt barn til verden, et samfunns eller en kirkes oppløsning ved et menneskes eller dyrs død. Og så igjen opplevelsen av et opphevet herredømme ved oppstandelsen fra de døde.
