av Rick Joyner I det vi begynner dette året med vårt studium av de bibelske profetier om de siste dager, har vi bevis på deres oppfyllelse på hver nyhetsstasjon. Herren sa i Markus 13:8 “For folkeslag skal reise seg mot folkeslag og rike mot rike. Og det skal være jordskjelv mange forskjellige steder, og det skal være hungersnød og kaos. Dette er begynnelsen til fødselsveene.” Med sikkerhet ser vi at folkeslag reiser seg mot hverandre, og også jordskjelv, hungersnød og katastrofer. Dette er allikevel ikke enden, men heller “begynnelsen til fødselsveene.” Enhver mor vet at ettersom fødselen nærmer seg, vil sammentrekningene eller fødselsveene bli både mer intense og mer hyppige. Derfor kan vi forvente at disse tingene skal øke i omfang, ettersom vi stadig nærmer oss enden på denne tidsalder. Vi blir fortalt i Heb.12:26-29, Hans røst rystet jorden den gang. Men nå har Han lovt og sagt: Enda en gang ryster Jeg ikke bare jorden, men også himmelen. Dette “enda en gang” gjør det klart at de ting som blir rystet skal bli borte fordi de er laget, for at de ting som ikke kan rystes, alltid skal bestå. Derfor, siden vi får et rike som ikke kan rokkes, så la oss ta vare på nåden. Ved den kan vi stå i en velbehagelig tjeneste for Gud, med ærbødighet og gudsfrykt. For vår Gud er en fortærende ild.I det vi skrider fram mot avslutningen på denne tidsalder, kan vi forvente at rystelsen skal intensiveres inntil alt som kan bli rystet blir rystet, og til alt som kan bli fjernet, fjernes. Men vi har et rike som ikke kan rokkes, og det er derfor vi tar tid i dette studiet til å evaluere med hver profeti, hva som bør være vår forberedelse, slik at våre liv er grunnfestet på dette Riket. Vi vil derfor overveie lærdommen fra det nylige jordskjelvet og tsunamien, som er sammensatte og skjebnesvangre for vår tider. Vi kan også begynne å se et mønster i dem som kan hjelpe oss å forstå timingen på det som kommer. Stressnivået i verden steg flere grader i 2004. Det vil fortsette å stige, men for dem som bygger livene sine på Riket som “ikke er av denne verden,” vil fredsnivået øke tilsvarende. I stedet for frykt, kommer de kristne til å oppleve mer tro, håp og kjærlighet. Dette er året for Herrens glede. Hvordan kan vi føle glede når det er så mye strid og lidelse rundt oss? Det kan vi om våre liv er mer i Kristus og i de himmelske boliger, enn på jorden. Herren sitter ikke i himmelen og tvinner tommeltotter og engster Seg om det som kommer, og det gjør ikke de som forblir i Ham. Mer og mer kommer sanne kristne til å skille seg ut, som folk med en annen ånd, enn alle andre på jorden. Dette betyr ikke at vi er harde overfor lidelse. Men all lidelse på jorden er resultat av menneskehetens I det vi begynner dette året med vårt studium av de bibelske profetier om de siste dager, har vi bevis på deres oppfyllelse på hver nyhetsstasjon. Herren sa i Markus 13:8 “For folkeslag skal reise seg mot folkeslag og rike mot rike. Og det skal være jordskjelv mange forskjellige steder, og det skal være hungersnød og kaos. Dette er begynnelsen til fødselsveene.” Med sikkerhet ser vi at folkeslag reiser seg mot hverandre, og også jordskjelv, hungersnød og katastrofer. Dette er allikevel ikke enden, men heller “begynnelsen til fødselsveene.”fall og atskillelse fra Gud. Det eneste botemiddel for lidelsen er menneskehetens omvendelse og forsoning med Gud. Det er derfor vi er her – for å hjelpe verden med å bli forsonet med Gud. Vi skulle være takknemlige for de land som kommer til unnsetning for tsunamiofrene. Dette er den rette og edle ting å gjøre. Men vi kommer til den tid da intet omfang av menneskelig hjelp vil være i stand til å handskes med det som skjer. Dette er fordi vi nærmer oss tiden da hele skapningen kommer til å lære, at vi ikke kan leve, om vi ikke er i harmoni med Gud. Det som kommer vil være langt bortenfor menneskelig lindring, men Gud vil komme og frelse oss. Dette er ikke slutten – det er begynnelsen! En ny begynnelse for hele jorden!Hver fødsel er smertefull og ”grisete.” Men når barnet er født, er gleden så stor at smerten raskt blir glemt. Kong David oppfattet Nådens tidsalder tusen år før den kom og levde i den da, og ble med det en profeti på det som skulle komme. Vi også er kalt til å leve i den kommende tidsalder, nå!Vi er kalt til å leve ved kreftene fra den kommende tidsalder og vokse i dem. Dette må være det vi arbeider for, dag etter dag. Det må være vårt mål å være mye nærmere Herren ved slutten av året, enn vi er nå. Vi må vokse i tro, kjærlighet, glede, fred og tålmodighet. Vi må også vokse i kraften til å demonstrere dette, til en verden som i økende grad vil være desperate etter det.Dette året kommer til å være et år for den raskeste åndelige vekst, som menigheten har opplevd, siden sin unnfangelse. Vi så mange store mirakler sist år akkurat slik vi ble lovt, men vi kommer til å se mange flere og større mirakler dette året. Men grunnen for at vi ser disse miraklene, er fordi vi trenger dem. Det vil bli verdt det, å komme nærmere Herren og se Hans Rike komme. Glem aldri at når vi ser disse ting komme, er det på tide å se opp og fryde seg fordi vår forløsning stunder til! ”Av David. La ikke din harme opptennes over dem som gjør ondt, og bli ikke misunnelig på dem som gjør urett! For de skal snart visne bort som gresset, og tørke inn som de grønne vekster.Stol på Herren og gjør godt! Bo i landet og lev av Hans trofasthet! Og gled deg stort i Herren, så skal Han gi deg etter ditt hjertes ønsker. Velt din vei på Herren og stol på Ham, Han skal gjøre det. Han skal føre din rettferdighet fram som lyset, og din rett som høylys dag. Vær stille for Herren, og vent med lengsel på Ham! La ikke din harme opptennes over den som har framgang på sin vei, den mann som setter onde planer i verk. Avstå fra vrede, og la harmen fare! Bli ikke opprørt, så du ikke gjør det onde. For de som gjør ondt, skal utryddes. Men de som venter på Herren, de skal arve landet.Det er bare en liten stund, så er ikke den ugudelige der mer. Sannelig, du skal se nøye etter stedet hans, men det finnes ikke mer. Men de ydmyke skal arve landet, og de skal glede seg stort i rik ferd” (Salme 37:1-11).