Den troende utvikler sine åndelige sanser ved å bruke sine gaver. Hebr. 5:14 Men fast føde er for dem som er voksne, det vil si de som gjennom bruk har trent opp sansene sine til å skjelne mellom godt og ondt. Indikerer:
* Gjennom praksis har fått ferdigheter * Stadig bruk har trent opp seg selv * Ved vane, har trent opp sine sanser
Ingen kan bli aktivisert i sine nådegaver bare gjennom å gjøre det en gang, og så forvente seg å se en full flyt og modne manifestasjoner. Det er gjennom å praktisere at den troende utvikler sine åndelige sanser.
Å modne fram og utvikle Åndens gaver kan sammenlignes med å være medlem i et trenings– eller helsestudio. Et besøk gjør ingen til Mr. Universe. Å komme i fysisk form, krever tid og innsats. Akkurat slik som det trengs gjentatte, overgitte treningsøkter før musklene utvikles i det naturlige, er det også en åndelig utvikling.
Vår evne til å skjelne har evige konsekvenser.
De åndelige gaver, som har blitt gitt til enhver åndsfylt troende må oppøves så den troende kan vokse i det å skjelne åndelig.
MALAKI 3:18 Da skal dere igjen kunne skjelne mellom den rettferdige og den ugudlige, mellom den som tjener Gud og den som ikke tjener Han.
Når vi lærer oss og bruke de åndelige gaver, så foredles åndelig evner til å skjelne og dette er en vesentlig del av det å råde og regjere med Kristus. Ap.5:10, 20:6, 22:5 og 2. Tim 2:12
Ingen troende kan delta i en aktivisering og så forvente seg full modenhet og manifestasjon av de åndelige gaver. Det er bare ved gjentatt bruk, at vi lærer oss å skjelne åndelig.
Liknelsen om forvalteren åpenbarer vårt individuelle ansvar:
I Matteus 25:14-30 forteller Jesus en lignelse, som legger vekt på vårt ansvar i å bruke det som Mesteren gir oss. Den forteller om en mann som reiste til et fjernt land (representerer Kristus), kalte sine tjenere til seg (representerer de kristne) og gav dem sitt gods (symbolsk for den hellige ånd og hans gaver). Ettersom lignelsen utspinner seg, ser vi at Mesterens tjenere fikk talenter i samsvar med sine egneskaper (sannsynligvis på hvordan de tidligere hadde demonstrert sin villighet til å bruke det som de fikk).
En tjener ble gitt 5 talenter, en annen fikk 2 talenter, og den siste fikk ett talent. De to første tjenerne brukte, slik som lignelsen viser oss, det de hadde fått, og gjennom det så fordoblet de sine talenter (vers 16, 17). Begge fikk ros fra sin Mester, som sa ”rett gjort, du gode og trofaste tjener! Du var tro over lite, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til Herrens glede” (v.21). Men den tjeneren som gjemte sitt talent, var uvillig til å anvende og bruke det på grunn av frykt (v.25). Han ble motsagt av sin Herre som sa ”Du onde og late tjener…”(v.26). Denne lignelsen avslutter med at den ulønnsomme tjeneren må gi den ene talenten til den tjeneren som hadde bevist sin evne til å forvalte sine talenter. Vers 29 konstaterer: ”For hver den som har, skal få mer, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.”
For Guds nådegaver og kall kan ikke tas tilbake. Rom 11:29
Uten omvendelse er gavene fortsatt virksomme. Vi har en befaling om at vi står til ansvar for de gaver Gud har betrodd oss. Når vi tillater gavene å ligge skjult i våre liv, vil de fortsatt ligge sovende i oss. Da har de ikke evnen til å være til velsignelse for noen og de kan ikke vokse i våre liv.
Din trofasthet i å bruke gavene vil gi stor framgang.
Forsøm/vanskjøtt ikke
”Vannskjøtt ikke (ta lett på det, ha en respektløs holdning, ikke vær neglisjerende) den nådegave som er i deg, den som ble gitt deg ved profeti og håndspåleggelse av de eldste” (1. Tim 4:14).
Det er en Bibelsk befaling som oppfordrer de troende til ikke å ta lett på, eller ha en respektløs holdning til Den Hellige Ånds gaver. Gud formaner oss til ikke å neglisjere det som er i oss. Hebr. 2:3-4 gir oss en alvorlig advarsel når det gjelder å forakte disse gavene:
”Hvordan skal vi da slippe unna om vi forakter en så stor frelse? I begynnelsen ble den først forkynt av Herren, og den ble stadfestet for oss av dem som hadde hørt Ham. Gud gav jo også vitnesbyrd både med tegn og under; med forskjellige undergjerninger og Den Hellige Ånds gaver, etter Sin egen vilje.”
Forakt ikke
1. Tess. 5 19-20 Utslokk ikke Ånden. Forakt ikke profetier
Det var tydeligvis flere av de troende i menigheten i Tessalonika som begynte å utslukke Åndens gaver. De begynte til og med å forakte eller bagatellisere profetiens nådegave. De ga ikke Åndens gaver den riktige plassen, slik at de blir viktige i våre liv. Den eneste som Skriften løfter høyere opp enn Åndens gaver er kjærlighetens Ånd. Når den Hellige Ånds gaver er så viktige, forstår vi hvorfor Kristus befaler sin menighet til å ”ikke forakte.”
Bli avhenging, innvi deg i å betjene andre
Stefanas husstand var innviet til å betjene andre.
Dere kjenner Stefanas hus, at de er førstegrøden i Akaia og at de har innviet seg til tjeneste for de hellige. Derfor formaner jeg dere, brødre. 1. Kor 16:15
Stefanas hus hadde fått det rykte på seg at det var innviet til tjeneste for andre.
Det å tjene hverandre er ikke begrenset til naturlige metoder. Det inkluderer også å betjene hverandre med de åndelige gaver.
Hver kristen har en tjeneste i den lokale menighet og i Guds rike
1. Forskjellige gaver og tjenester arbeider sammen
Nå er dere Kristi legeme, og hver for seg er dere lemmer på Hans legeme 1. Kor 12:27
1. Kor 12:12-27 viser Paulus oss Jesu kropp, nødvendigheten av at mange lemmer arbeider sammen.
v.18 Men nå har Gud satt lemmene, hvert enkelt av dem, på legemet akkurat slik som han selv ville.
Som et legeme av individer med forskjellige gaver, etter den nåde han har gitt (Rom 12:6), så er enhver troende gitt befaling å oppfylle deres individuelle tjeneste, uten splittelse, partier og konkurranse.
2. Befalt å betjene hverandre
1. Peter 4:10 Ettersom enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den, som gode forvaltere over Guds mangfoldige nåde.
3. Bruk av gavene bringer oppbyggelse og vekst.
Ef.4:16 Ut fra Han blir hele legemet sammenføyd og holdt sammen ved den oppgaven som ethvert ledd har, etter virkningen av den styrke som er gitt hver del. Dette skaper vekst for hele legemet til sin egen oppbyggelse i kjærlighet.
En sunn kropp som fungerer på den måten som den er skapt til, vil bringe helbredelse til seg selv. Som individuelle deler på Kristi kropp som opererer i de åndelige gavene, så begynner vi å kanalisere hva som trengs for å bringe fram et sunt og voksende legeme.
