Jesaja

Jesaja betyr ”Herren frelser”. Hans profetiske virksomhet begynte ca år 740 f.Kr. Forskere mener at han virket som profet i omtrent 50 år. Han var gift, hans hustru omtales som profetinne. Han var både statsmann og profet. Han holdt til i Juda. Han hadde to sønner, navnene deres forsterket det budskapet han kom med. Den ene hette: Sjearjasjub (d.v.s. en rest omvender seg). Den andre hette: Maher-Sjalal, Hasj -Baz (d.v.s. hurtig bytte, hastig rov). 
 
Faren til Jesaja het Amos. (Esa 1,1) Man tror at Jesaja vokste opp i Jerusalem. Som profet hadde han nok nær kontakt med kongehuset. Bokens hoveddel handler om Guds straff over synd og Guds uendelige nåde. Det er ingen av bøkene i det Gamle Testamente som budskapet om synd og nåde, kommer så godt fram som her. 
 
Det er sterkt å lese om den kommende Frelser og Forløser, Smertenes Mann, den lidende Messias, som går i døden under vekten av folkets synder. Kristi første komme, Hans fødsel, Hans vesen og karakter, Hans lidelse og død, Hans annet komme som hersker i herlighet er fint beskrevet. 
 
Profeten forkynner Immanuel (Gud med oss). Og spørsmålet kommer: Hvem er Gud med? Svaret blir: Gud er med den rest, som omvender seg (og som Sjearjasjub står som utrykk for). Hva med alle de andre som ikke omvender seg? De skal bli til et hurtig bytte, hastig rov (og dem står Maher-Sjalal, Hasj-Baz som utrykk for). Dette gjaldt først og fremst Israel på Jesaja sin tid, som gikk i oppfyllelse når folket ble bortført. Dette er allikevel noe som gjelder til alle tider og til alle nasjoner. 
 
Det ble sitert mye fra Jesajas bok både av Jesus og apostlene. Ingen annen GT-bok er sitert oftere enn profeten Jesaja i Det Nye Testamente. Jesaja sto fram i en tid med økonomisk framgang for Juda rike, men samtidig var det stor åndelig nød. Det var store forandringer på det politiske plan. Når Akas ble konge, ble det en frafalls tid i Judea. Tempeltjenesten ble bare former og skikker, uten liv, og hedenske skikker ble innført. 
 
Det var korrupsjon og de som styrte i Judea gjorde seg rike. De som eide eiendommer brydde seg ikke om hvordan de fattige hadde det. Juda ble involvert i et politisk spill og Akas søkte i en slik situasjon hjelp hos Assyria. Men det gjorde Judea til et lydrike under Assyria. 
 
Da Esekias ble konge ble landet igjen selvstendig. Enda en gang ble landet et lydrike under Assyria, denne gangen søkte de hjelp, i Egypt. Da beleiret assyrerkongen Sankerib Jerusalem. Men hans hær fikk pest og måtte trekke seg tilbake. Etter dette ble alt rolig i Judea, men folket begynte igjen med sin dårlige livsstil.

Profetens budskap

Hva er det en profet forkynner? Han forkynner fortid, nåtid og fremtid. Han ser dette med et profetisk blikk og får åpenbaringer fra Gud, til å sette disse ting sammen.

Jesajas bok

Kapittel 1–12: Forkynner straff over Guds folk og dom over forskjellige hedningfolk. Kapittel13–23: Dom over forskjellige folkeslag.
Kapittel 24–39: Et avsnitt om dom og nåde.
Kapittel 40 – 66: Profetier om en framtid. Profetier om frelse. Profetier om Messias som skal komme.

Jeremias 

Jeremias ble tidlig kalt til å være profet, ikke bare for Guds folk, men for alle jordens nasjoner. Han var svak og svært følsom av natur. Han avslørte folkets synd og forkynte Guds dom over dem. Hele hans liv var fullt av lidelser. Ingen ville høre på han. Mange så på han som en forræder.

Han profeterte i over 40 år, men han ble ikke hørt. Han ble flere ganger kastet i fengsel. Han møtte mye motstand. Fra naboer (11,19-21), fra egen familie (12,6), fra prester og profeter (20,1-2), fra venner (20,10), fra hele folket (26,8), fra kongen (36,23). Jeremias fikk beskjed av Herren om ikke å gifte seg. (16,1-2)

Etter Jerusalems fall ble han mot sin vilje tatt med til Egypt, her skal han ha blitt steinet ihjel. Jeremias fikk sitt kall fra Gud i kong Josias trettende regjeringsår, med andre ord i året 525 før Kristus.

Jeremias advarte folket mot ugudelighet, det ville føre til undergang. Men de tok ikke imot hans ord. Selv om Jerimias var en forkynner av Guds dom, forkynte han også Guds langmodighet og nåde. Og det er hele tiden rom for bot og omvendelse i hans budskap.
Selv ble han arrestert (20, 1-6 og 26, 7-19)og kongen brente hans bokrull (36, 21-25). Etter dette førte Jeremias en kamp mot et ugudelig folk og deres ugudelige konger, Jojakim, Jojakin (Konja) og Zedekias.

Han ble igjen arrestert og satt i fengsel under Jerusalems beleiring, og ble først løslatt av Nebukadnesar, etter at byen var stormet. Jeremias forkynte at arken, helligdommen og templet ikke betydde noen ting som helst, om ikke folkets hjerter var helt med Gud. Ordet «hjerte» brukes 71 ganger i hans bok.

Den første perioden

Vi skal se et øyeblikk på hans barndom og ungdom. Han tilhørte en prestefamilie som bodde i Anatot. Dette sted lå ca. 15 km nordøst for Jerusalem, og han hadde derfor en lett gangtur til templet hvor han, som ung gutt, sikkert fikk mye av sin utdannelse. Han satt nok ved føttene til ypperstepresten Hilkia, kan hende sammen med Josia. 
 
Den andre perioden

Den kan vi regne som epoken før Jerusalems fall. Kap. 2-39. I Jeremia og hans profetier har vi historien om Jerusalems forfall og fall. Jeremia ble kalt til tjeneste i Josias trettende regjeringsår (525 f.Kr.). Fem år før dette hadde Josia begynt sin kamp mot avguderiet i landet. Denne reformasjonen hadde sikkert Josia tatt del i. Han opplevde også å profetere under de andre fire kongene som var de siste i Judariket: Soakas, Jojakim, Jojakin og Sidkias (Sedekias). Han avsluttet ikke sin virksomhet før Jerusalem ble plyndret og brent av kaldeerne. 
 
Fra farao Neko i Egypt, innsatte Jojakim som konge, ble alt forandret. Jojakim foraktet Herrens ord. I mellomtiden hadde også Babylon overtatt verdensherredømmet, og det hadde sin sterke innvirkning på Juda og Jerusalem. I sitt liv opplevde han den mest triste tragedie som kan bli en nasjons lodd. Meget godt hadde han stilt diagnosen når det gjaldt Jerusalems situasjon. 
 
Jerusalem kunne ikke bli legt, fordi den ikke ville bli legt. Derfor blir Jeremia med rette beskrevet som «gråteprofeten» fordi han så situasjonen og gjenstridigheten mot Herren. Han var også en ømhjertet mann. Han advarte mot gudløshet, men ble ikke hørt. Han ble arrestert (20, 1-6 og 26, 7-19) og kongen brente opp hans bokruller (36, 21-25). 
 
Den tredje perioden

Den kan regnes som tiden etter Jerusalems fall. Kap 40-51. Da kjempet Jeremia mot de ugudelige kongene, Jojakim, Jojakin og Sidkias. Igjen ble han satt i fengsel, da Jerusalem ble beleiret, og deretter løslatt av Nebukadnesar, da byen var stormet. 
 
Den fjerde perioden

Den siste perioden begynte med Jerusalems fall og den sluttet med Jeremias tale til dem som var igjen av folket, som hadde flyktet til Egypt. Jeremia forkynte hjertets sanne gudsdyrkelse. Han fikk se at som ikke hjertet er helt med Gud, da hjelper det ikke verken tempelet eller arken. 
 
Han fikk også se at velsignelsen som øver landet var forårsaket av at folket ville lyde Herren. Han opplevde at folket ikke ville lytte til ham og at Gud ville forkaste landet. Guds frelsesplan kunne ikke bli virkeliggjort i landet som helhet, men i den enkelte som ville åpne sitt hjerte for Herren så han kunne skrive sin lov i deres indre.
 
Intet menneske som elsker Sion, kan hvile fullkomment i en så frustrert situasjon. Han forsøkte å se bak vanskelighetene, og se hva som ville skje med Israels gjenreisning. Det babylonske fangenskapet kunne ikke være slutten. Det måtte stige en ny nasjon opp av ruinene. Dette er hva vi finner i de siste kapitlene. La oss ta med oss et bruddstykke av disse positive ting, som han på tross av all elendighet fikk se. Jer. 50,19-20. Og jeg vil føre Israel tilbake til dets beitemarker, det skal beite på Karmel og i Basan, og på Efraims fjell og i Gilead skal det ete seg mett. I de dager og på den tid, sier Herren, skal de lete etter Israels misgjerning, men den skal ikke være til, og etter Judas synder, men de skal ikke finnes, for jeg vil tilgi dem som jeg lar bli tilbake. 
 
Bokens innhold

Å sette opp en oversikt over profeten Jeremias bok er ikke enkelt, ettersom den ikke er kronologisk ordnet, men stort sett kan man si at til og med kapittel 39 dreier det seg om tiden fram til Jerusalems ødeleggelse og bortføringen til Babylon. 
 
Kapitlene 40 til og med 52 handler om tiden etter denne tragiske begivenheten. Det er både profetiske utsagn og historiske avsnitt i boken. Bokens hovedbudskap er: Folkets frafall, trelldom og gjenopprettelse. Boken er en blanding av historie, biografi og profeti. 
 
Esekiel 

Boken begynner i år 592 eller 593 før Kristus. Esekiel betyr ”Guds styrke”, eller ”en som er styrket av Gud”. Esekiel var, som Jeremias, både prest og profet (kap.1, 1-3). Hans far het Busi. Av skriftene kan vi for øvrig se at han hadde godt kjennskap til kultursituasjonen og handelsforholdene over hele Midt-Østen. 
 
Han ble bortført som fange til Babylon sammen med kong Jojakin i året 597 f. Kr., elleve år før Jerusalems ødeleggelse. Han var da ca. 25 år gammel. Selv om Esekiel bodde sine første 25 år i Judea, later det til at alle hans profetier kom mens han var i Babylon. Profetkallet kom fem år etter at han hadde slått seg ned ved elven Kebar. 
 
Profetiene er i meget vesentlig grad konsentrert om Israel i nær og fjern framtid. Han var gift, men hans hustru døde, da beleiringen av Jerusalem begynte (se kap.24,18).  De første 24 kapitler i Esekiel beskriver hvordan Jerusalem var nær sin undergang, fordi folket var stivnakket og ulydige og kjempet mot Gud.  
 
Vi kan vel si at bokens hovedbudskap er ”Guds vrede baner vei for Guds herlighet.” Bildespråket er veldig rikt i denne boken, og Esekiel er mer enn noen annen profet, en mann med store syner. Boken er da også blitt kalt ”synenes bok”. Et uttrykk som går igjen og igjen i boka er ”Herrens herlighet”. Han kom også med sterke advarsler mot falske profeter og de prøvelsene som Juda rike pådrog seg. I den gamle jødedommen, var det en bestemmelse om at ingen skulle lese profeten Esekiel før de var 30 år, så de ikke skulle få fordommer mot skriften! 
 
Esekiel er Den Hellige Ånds profet. Allerede i det første kapitel begynner pinsens tone, og fortsetter ut hele boken. Det er Den Hellige Ånd som leder og fører åpenbaringen igjennom for profeten. Det er Den Hellige Ånd som gjenføder både det enkelte menneske og nasjonen (se kap. 36,26 og kap. 37,5, 9 og 14), og det er Den Hellige Ånds friske og livgivende vann, som blir avbildet i kilden, som utspringer fra templet (kap.47, 1-12). 
 
Mens det er Den Hellige Ånd som er grunntonen i Esekiels bok, så er det Sønnen og Faderen, som er grunntonen hos henholdsvis Jesajas og Jeremias. De 3 første av de store profeter lar oss se dypt inn i den treenige Guds vesen. Dessverre leses ikke Esekiel like så mye som de andre store profetene. Hans billedtale og symbolikk gjør at mange ikke leser så mye av han. Uttrykket Herrens herlighet går igjennom hele boken. 
 
I det gamle testamente betydde Herres herlighet det synlige lys (shekina), det strålende mellom kerubene og paktens ark i templets allerhelligste. Det var det synlige uttrykk på at Herren var tilstede. Esekiels bok er spesiell på flere måter. Den inneholder for eksempel opplysninger om Israels folk i Egypten (se kap.20, 1-9) og om Satans historie. 
 
Vi vet ikke hvor lang tid etter Jerusalems fall Esekiel profeterte. En profeti er datert 16 år etter den hendelsen, men vi vet ikke hvor lenge han virket. Men etter å ha profetert om synd og dom over verdensrikene, beskrev han gjenopprettelsen av det utvalgte folk og deres tilbakevending til sitt land. Han beskriver det som et tempel for Herrens forløste folk. 
 
Det er disse profetier han sier i Esekiel 36,25-28: ”Og jeg vil stenke rent vann på dere, og dere skal bli rene, fra all deres urenheter og fra all deres motbydelige avguder vil jeg rens dere. Jeg vil gi dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi inni dere, og jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dere et kjødhjerte. Min Ånd vil jeg gi inni dere og jeg vil gjøre at dere følger mine bud og holder mine lover og gjør etter dem. Dere skal bo idet land jeg gav deres fedre, og dere skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.” Dette er en profeti om den nytestamentlige oppfyllelse av hvordan mennesker blir frelst, renset og bevart. Hemmeligheten med et liv som er ledet av Den Hellige Ånd. 
 
Det er ikke kjent når og hvordan Esekiel døde. Men tradisjonen forteller at han ble drept av sine egne i Babylon. Da hadde han virket som profet i over 20 år. Man tror at hans grav ligger ved Al-Kifl, et sted som ifølge kartet ”Lands of the Bible today” ligger ca 40 kilometer syd for Babylon. 
 
Daniel

Daniel er den siste av de 4 store profeter. Fordi enkelte av profetene i GT ikke har så mange kapitler er de blitt kalt for ”småprofeter”, og på grunn av at andre har mange flere kapitler er de blitt kalt ”de store profeter”. Jesaja, Jeremia, Esekiel og Daniel har på den måten fått navnet ”de store profetene”. Daniel betyr, ”Guds dommer” eller ”Gud dømmer.” Boken inneholder dels en historisk beretning om Daniel og de tre vennene hans, Hananja, Misael og Asarja, i det babylonske riket, som de var bortført til, og dels profetiske utsagn om framtiden. Daniel tjente Gud helt fra sin ungdom. 
 
Han ble bortført da han var ca.14 år, og ble kastet i løvehulen ved slutten av det babylonske fangenskap. Det vil si at han var mellom 70 og 80 år gammel da han ble kastet ned til løvene. Men Gud reddet han. På tross av den ugudelige livsstilen som folk rundt han levde, så levde Daniel for Gud hele sitt liv. 
 
På grunn av at han fryktet Gud og hadde et sterkt bønneliv, så gav Gud han visdom og fremgang. Daniel er et forbilde for en ungdom som vil tjene Herren helhjertet. Daniels bok er ofte sitert i Det Nye Testamente. Heb 11,33-34 sikter utvilsomt til begivenhetene på Daniels tid ”stoppet gapet på løver” og ”slokket ilds kraft”. Det er også flere detaljer om Messias komme i boken. 
 
Daniels bok er mye brukt som grunnlag for studier av de store verdensriker som oppsto og som skal oppstå. Boken har alltid vært en bok man har benyttet for å studere tider, og spesielt endetiden, som den har mange henvendelser til. Daniels bok er nøkkelen til Åpenbaringsboken. Vi kan trygt slå fast at Daniel skrev verdenshistorie på forhånd. 
 
Daniels bok ble skrevet over en lengre tidsperiode og ble sikkert brakt til Jerusalem av Esras, sammen med andre hellige bøker. I de første seks kapitlene forteller Daniel om seg selv i tredje person. I de siste seks kapitlene, som ser inn i framtiden, skriver han om seg selv i første person. Det er i begge avsnitt gjengitt i kronologisk orden. Det var først med Septuagintaoversettelsen Daniel fikk sin plass blant de profetiske bøkene i Det gamle testamente. Jødene hadde plassert boken blant skriftene. Årsaken var at de så på hans embete som et annet en profetens. 
 
Vi ser for eksempel aldri det vanlige uttrykket fra en profets munn: ”Så sier Herren!”, bli brukt i Daniels bok. Han var en stor statsmann, som var utrustet med profetiske gaver. Jesus omtalte Daniel som profet og bekreftet ved sin tro på han, den guddommelige autoriteten i boken (Matt 24,15). 
 
Hovedtema i boken er: ”Guds suverene makt og herredømme til alle tider.” I Daniels bok 12,1-3 finner vi de klareste ord i GT om oppstandelsen: ”På den tid skal Mikael stå fram, den store fyrste som verner om ditt folks barn. Det skal komme en trengsels tid som det ikke har vært fra den dag noe folkeslag ble til og til den tid. Men på den tid skal alle de av ditt folk bli frelst som finnes oppskrevet i boken.
De mange som sover i jordens muld, skal våkne opp, noen til evig liv, noen til skam og evig avsky. Da skal de forstandige skinne som himmelhvelvingen skinner, og de som har ført mange til rettferdighet, skal skinne som stjernene, evig og alltid. 
 
Hosea

Hosea betyr ”frelse”. Han var sønn av Be“eri (1,1). Hans profetiske virksomhet var ca. år 750 f. Kr. Noen mener at hans profetiske virke varte 60-70 år. Han er den eneste av skriftprofetene som tilhørte Israel. De gamle sa at han var fra Issakars stamme, andre kalte han en Eframitt. Bakgrunnen var den geografiske del av området han oppholdt seg på. 
 
Den profetiske tjenesten begynte under Jeroboam den andre, da Israel var på høyden av sin makt (2 Kong.14). Hosea ble vitne til det raske forfallet, som skyldtes frafall. Hovedpunktet i hans forkynnelse er ”Guds kjærlighet” til et folk som har sviktet Ham. 
 
Kapittel 1-3 handler om: profetens opplevelse, om folket, troløshet og gjenløsning. Kapittel 4-14 handler om: profetens forkynnelse, om synd, straff og opprettelse. Hans personlige liv, som altså for en stor del beskrives i de tre første kapitlene, gjenspeiler Guds store kjærlighet til folket. På Guds befaling giftet han seg med en hore, (Hosea 1,2) som etter å ha født tre barn, forlot ham, men Hosea tok henne tilbake igjen og gjorde det offentlig kjent at han tok henne til seg på nytt. Den kjærlighet han viste sin hustru, blir et bilde på Guds kjærlighet til et frafallent folk. Folkets ulykke skyldtes dets utroskap imot Herren, deres Gud. 
 
Hosea er blitt kalt den mest poetiske av alle profetene. Det er få av bibelens bøker som lar oss se så dypt inn i kjærlighetens vesen som denne bok. Men han kommer også med klare formaninger om at Gud kommer til å straffe synd. Guds armer er alltid åpne for synderen og den frafallne, hvis de vender om fra sin onde vei og kommer til Gud. Det er vel ingen plass i bibelen som det tales så klart og kjærlig om å komme tilbake til Gud, som i denne boken. Hovedtema i boken er: frafall fra Gud er åndelig utroskap, men Guds kjærlighet er uforanderlig. Han gir nåde til den som omvender seg.  
 
Joel

Joel betyr ”Herren er Gud.” Faren hans het Petuel (1,1) Ellers vet vi ingenting om familien hans. Joel er et vanlig bibelsk navn. Det er 14 personer i bibelen som har samme navn. Han holdt på omkring år 830 f.Kr. Han hørte hjemme i Judea. Noen mener at Joel må ha vært prest. Grunnen er at han var sterkt opptatt av tempeltjenesten. Noen tolkere mener at han er den eldste av de skrivende profeter, mens andre mener at han er den yngste. 
 
Ut fra det vi leser i hans bok, er det tvilsomt om han virket mens Assyria eller Babylon var Guds folks fiender. For han nevner ikke disse store rikene blant fiendene. Men derimot nevner han Tyrus, Sidon, Filistrene, Egypterne og Edom. Det var spesielt disse rikene som var en trussel for Israel i begynnelsen av folkets historie. Ut fra dette, så kan det virke som om Joels bok kommer fra et tidlig tidspunkt. Og at han derfor kan være den eldste av de skrivende profeter. 
 
Kapittel 1 handler om: Gresshoppesvermer som vil ødelegge landet, og fienden som truer. Katastrofer. Gresshopperne som beskrives kan er et bilde på en hær. Formaning til prestene. Profetens klage. Kapittel 2 handler om: Den store hær fra nord trenger inn i landet og ødelegger det. Herrens hær beskrives før det store slaget. Folket må omvende seg. De får løfte om befrielse fra fienden og full gjenopprettelse av landet. Åndsutgytelse er Guds endelige svar til folkets og menneskehetens nød. Ånden skal utgydes over alt kjød. Og det skal skje, hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. (På pinsedagen i Jerusalem henviste Peter til Joel, se Apgj 2,16.) Herrens dag kommer. 
 
Kapittel 3 handler om: Dommen over nasjonene. Slaget på Guds store dag. Guds rikes velsignelser. Joels bok spenner over et stort tidsrom, idet Joel profeterer om endens tid. Joels profetier innholder både løfter og advarsler, alt skrevet i et sterkt og bilderikt språk. Bokens hovedbudskap er: Omvend dere, for Herrens dag er nær.
 
Amos  

Med Amos, begynner en ny kategori av profeter. Vi kaller dem skriftprofeter. Det er et verk av menn som hadde tro på det skrevne ord. Amos var fra Tekoa, som ligger ca.10 kilometer sør for Betlehem. Amos betyr ”byrde” eller ”byrdebærer”. Han levde som en fårehyrde, da Jeroboam II hersket i det nordlige Israel (783-743 f.Kr.) og Ussia (786-746 f.Kr.) var konge i profetens eget land, Juda. Amos var ikke profet eller profetlærling (kap.7,14), d.v.s. han hadde ikke fått noen utdannelse på profetskolene. Men Gud hadde innsatt han direkte til tjeneste. Amos ligner mye på døperen Johannes, hardfør og sterk av natur, mislikte svakhet og forgjengelighet, og refset med stor kraft synd og overtredelser. 
 
Bokens hovedbudskap er ”Nasjonal synd fører til nasjonal straff”. Hans forkynnelse er preget av det liv, han selv levde, som fårehyrde. Han bruker mange bilder fra naturen: Fuglen i redet, to menn som møttes i ørkenen, en hyrde, gresshopper osv. Han hadde møtt Gud i ensomhet ute på slettene. Han er en av de få typer, som taler gjennom sin karakter og levesett, like sterkt som gjennom sitt ord. Amos profeti begynner med forkynnelse av Guds dom over flere nasjoner. Disse folk var modne til dom. Men så vendte han seg plutselig til Guds folk, Juda i syd og Israel imot nord. 
 
Hans eget folk går ikke fri for straff, når de gjør de samme syndene som hedningene. Israel ønsket ikke å se sin synd. De ville ikke omvende seg. Mange av profetiene i boken ser ut til å være forkynt under et besøk i Betel, som var et sentrum for avgudsdyrkelsen i Israel (7,10-14) Så lenge Amos profeterte om naborikene, ble han tolerert. Det ble noe helt annet da han rettet budskapet mot landets eget folk. Da møtte han motstand. Amos ble anklaget for sammensvergelse mot statens sikkerhet. «Landet kan ikke bære hans ord», sa presten i Betel, og Amos ble utvist fra landet (kap.4,12). 
 
Det Amos særlig dømte folket for, var deres gjerninger, særlig overklassens undertrykkelse av de små og fattige. Det er vel ingen annen profet som har talt de fattiges sak mot de rike og mektige som Amos. Etter at han hadde forkynt sitt budskap, trakk han seg tilbake til Juda igjen, og vi vet ikke mer verken om hans liv eller virke. To år etter Amos advarsler kom det et fryktelig jordskjelv i landet som en advarsel fra Gud. Det var så voldsomt at man snakket om det 300 år etterpå (se Sakarja 14, 5). Og etter 50-60 år gikk riket til grunne, og folket ble bortført til Assyria. 
 
Obadja

Obadja betyr ”Herrens tjener”. Det er den korteste boken i bibelen med sine 21 vers. Han har sannsynligvis virket samtidig med Jerimias. Hans profeti er skrevet kort etter Jerusalems fall i 586 f.Kr. Boken er en kort og kraftig profeti mot Edom, Israels broderfolk i syd. Profetien kommer i form av et syn som Obadja fikk. En del av dommen over dem går ut på at det som er skjult i mørket, skal komme fram i lyset. 
 
Vers 1-9 handler om Edoms stolthet og straff. Hjertes stolthet og ydmykelse. Edomittene var kjent for sin visdom. Men visdommen førte dem ikke til Gud. De fikk høye tanker om seg selv. De hadde samlet seg store skatter, men skattene var ingen garanti for deres trygghet. Vers 10-14 handler om Edoms synd overfor Judea. De benyttet seg av den nød som Judea og Jerusalem var i på grunn av babylonernes herjinger. De ville ikke hjelpe til. De gledet seg over Israels lidelser og de var med på å plyndre Israel. De hindret også folk fra å flykte. Vers 15-21 handler om Israels gjenopprettelse og dommen over Edom og andre hedningefolk. 
 
Bokens hovedtema er: Guds spesielle omsorg for jødene og den straffen som kommer over dem som forfølger dem. Gikk Obadjas profeti i oppfyllelse? Ja, de ble underkuet av Makkabæerne, og senere forsvant disse som folk ut av historien. I dag vitner kun noen skjønne ruiner av hovedstaden Petra om det tilintetgjorte folks gamle storhet. Disse ting som det er skrevet om i Obadjas bok, er skrevet for at vi skal ta lærdom ut av det. Boken lærer oss at Gud hater stolthet. Den viser også kampen mellom kjødet og ånden. Edomittene er et bilde på kjødet. Israels folk er et bilde på Ånden. 
 
Jona

Jona betyr ”due”. Faren hette Ammitai. Han fikk et spesielt kall. Profeten Jona har vært utsatt for mye kritikk. Spesielt ikke troende og liberal teologer har angrepet boken. De mener at Jona bare er en sagnfigur. Det skyldes selvfølgelig historien om den store fisken som slukte Jona. Men Jesus trodde på de historiske fakta som boken beskriver. 
 
I Matteus 12,39-41 står det: ”Men han svarte og sa til dem: En ond og utro slekt krever tegn. Men tegn skal ikke gis den, uten profeten Jona tegn. For liksom Jona var tre dager og tre netter i storfiskens buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens hjerte. Menn fra Ninive skal stå frem i dommen sammen med denne slekt og fordømme den. For de omvendte seg ved det som Jona forkynte, å se, her er mer enn Jona!  Bibelen har altså selv satt sitt stempel på boken. 
 
Vi vet ikke hva hans motiv var for å flykte. Men, uansett, så lærte han gjennom sine opplevelser at Gud har omsorg for alle mennesker. Han levde omtrent på Jeroboam den andres tid (783-745) og var altså en av de tidligste profetene. Jona er blitt kalt den første hedningemisjonær, det lærte han å bli under meget trange kår, i buken på en fisk. Ninive var på den tiden hedningeverdens ledende by. Men innbyggernes synd og ondskap var stor, og nå skulle de få sin dom, og Jona skulle rope ut dommen.

Mens alle de andre profetbøkene er full av syner og profetier, inneholder Jona bok kun en profeti, og den gikk ikke i oppfyllelse, fordi folket i Ninive omvendte seg. Boken kan deles inn i fire deler: 1. Jonas ulydighet og befrielse fra døden. 2. Jonas bønn og takknemlighet. 3. Jona forkynnelse i Ninive og resultatene av denne. 4. Jonas vrede og Guds irettesettelse. Vi kan lære noen åndelige lekser ved å lese Jonas bok. For eksempel at Gud bruker ufullkomne mennesker og at det er farlig å løpe fra sine plikter. 
 
Mika

Mika profeterte på samme tid som Jesaja. Mika betyr ”Hvem er som Gud?”. Han kom fra en landsby som het Moreset. Han virket i Judea, under kongene Jotam, Akas og Hisika. Vi kan vel si at Mika var en domsprofet, men samtidig forkynner han også om Guds nåde. Profetens budskap var: Kapittel 1-2, Mikas syner og Guds advarsel. Kapittel 3-5, Guds dom og Guds trøst. Kapittel 6-7, Guds sorg og Guds nåde. Budskapet er altså: ”Gud ser ikke gjennom fingrene med synd, men han er barmhjertig og tilgir dem som omvender seg.” 
 
Mika 1,6: ”Så vil jeg da gjøre Samaria til en ruin på marken, til et sted hvor en kan plante vinhager. Jeg vil velte steinene ned i dalen slik at grunnvollende blir synlige.” Mika 3,2: ”Dere hater det gode og elsker det onde, dere flår huden av dem og kjøttet av benene på dem.” Mika forkynner at den sanne religion er bygd på Herrens ord. Men den falske religionen er bygd på pengegriskhet. Den sanne religion uttrykkes ved rettferdighet, nåde og ydmykhet. Men den falske er full av ritualer og ytre sermonier uten indre innhold. 
 
Mikas bok blir sitert på tre plasser: Av de eldste i landet på Jerimias sin tid, Jer. 26,18 = Mika 3,12. Av øversteprestene og de eldste, da den vise mannen kom og søkte Jesus, Matteus 2, 5-6 =Mika 5,2. Og av Jesus, da han sendte ut sine 12 disipler, Matteus 10, 35-36 = Mika 7,6. Mikas budskap ble mottatt på forskjellig måte. I Jerusalem tok de imot budskapet og lot seg advare, så Gud kunne forbarme seg over Judea. Men i Samaria tok de ikke imot budskapet og ble derfor jevnet med jorden. Assyrerkongen Salmanassar rykket inn i Israel og bortførte folket. 
 
Nahum

Navnet betyr ”trøster”. Han kom fra et sted som het ”Elkos”. Nahum vet vi lite om. Han stod fram med sitt budskap i årene 663 og 612 f.Kr. Ninive var på profeten Nahums tid en stormakt i verden. Profetiene er rettet mot den byen. Vi leser gang på gang om Ninive i Bibelen. Første gang er i 1.Mos.10, hvor byens grunnleggelse blir beskrevet (vers 8-11). Byen ble senere hovedstaden i det store assyriske verdensrike som Tiglath, Pileser, Salmanasser, Sargon, Sankerib, Esarhaddon og Assurbanipal bygget opp. Det var datidens krigerfolk, fryktet for sin store grusomhet.

Mange ganger hadde Israel vært utsatt for assyrernes erobringslyst. Da Nahum profeterte, var det nordlige rike, Israel, gått til grunne. Assyrkongene Salmanasser og Sargon hadde tatt landet og slept bort de 10 stammer i fangenskap. 
 
Ninive ble betraktet som umulig å ta, og nasjonen så på seg selv som uovervinnelig. Under den gudfryktige kong Ezekias hadde Judea gjenvunnet sin fulle selvstendighet, etter at assyrerkongens beleiring av Jerusalem var mislykket, fordi Gud grep inn og slo i hjel 180.000 menn av assyrernes hær (2.Kong.18-19) Nahum profeterte at byen Ninive skulle utslettes. Profetien gikk i oppfyllelse i år 612 f.Kr. Ninive ble slettet av verdenskartet. Helt fram til vår egen tidsregning (1842) var det ingen som visste hvor Ninive hadde vært engang. Bokens hovedbudskap er: Ikke engang den sterkeste makt kan bestå, hvis den er ugudelig.
 
Habakkuk

Det er mulig at Habakkuk var en levitt. Boken er ikke datert, men man tror at han virket etter Josias reformasjon år 622 f.Kr. Habakkuk betyr ”omfavnelse” eller ”holde i et fast grep”. En som holder fast ved Gud i tro. Han var en sterk forkynner av rettferdigheten av tro. Sannheten om ”rettferdigheten gjennom tro” lærte Paulus fra Habakkuk og Martin Luther fra Paulus. 
 
Han begynner sin profeti med en klagesang (1.1-4) Den politiske situasjonen var mørkere enn noen gang. Samfunnet var korrupt. Det var på denne tiden Gud begynte å bruke kaldeerne som et tuktens ris over sitt eget folk.  Habakkuk beskriver kaldeerne som ville og voldsomme. Habakkuk forstår ikke hvordan Gud kunne bruke ugudelige mennesker til å iverksette dommen. Han roper til Gud at han må gripe inn og gjøre noe med situasjonen. I det andre kapittel forkynner han Guds dom som skal komme over kaldeerne. 
 
De viktigste budskap i boken er: A) Rettferdiggjørelse ved tro. B) Ve over dem som forfører andre til drikk og utskeielser. C) En seirende tro. Lytt til hvilken tro og tillit han har til Gud. Han ser lys midt i mørket: ”Fikentreet springer ikke ut, og vintrærne bærer ikke. Oljetreets frukt slår feil, og markene gir ingen føde. Han har utryddet sauen av kveen, og det finns ikke fe i fjøsene. Men jeg vil fryde meg i Herren, jeg vil juble i min frelses Gud. (Hab. 3,17-18) 
 
Sefanja

Sefanja profeterte i kong Josias regjeringsperiode (637-608 f.Kr.). Sefanja betyr: ”Herren skjuler”. På kong Josias tid var det en omfattende reformasjon i landet (2.Kong. kap 22 og 23), og Sefanja var nok drivkraften bak dette. 1. kapittel av Sefanja`s bok handler om hevn over avgudsdyrkerne blant Herrens folk. Kapittel 2 handler om dom over filistrene, moabittene, ammonittene og etioperne. Det tredje kapittel inneholder en refselse av Jerusalem og gjenopprettelsen av Guds folk i de siste tider.

Hovedtema i boken er ”Herrens dag”. Han taler om viktigheten av å være ydmyk og advarer mot hovmod. Sefanja understreker sterkt, at et folks og en enkeltpersons skjebne, står og faller med spørsmålet om ydmykhet eller hovmod fyller dets hjerte. Som så mange av de andre domsprofetier slutter også Sefanja`s profetier med å profetere om den herlige tid som kommer etter dommen. 
 
Haggai

Haggai betyr ”fest”. Det sies at han ble født i Babylon og vendte tilbake til Jerusalem sammen med Serubabels folk. Hans profetiske virksomhet foregikk i år 520 f. Kr. Haggai, som var meget praktisk i sin forkynnelse, ba folk legge merke til hvordan det gikk med dem. De sådde mye og høstet lite, spiste og ble ikke mette, drakk og fikk ikke slokket tørsten. Grunnen var at de tenkte bare på seg selv, og ikke på Herrens hus, som lå øde. Det viktigste i Haggais profetiske virksomhet var profetien om at et tempel skulle bygges i Jerusalem, og at Herren hadde sagt at arbeidet skulle lykkes. Boken har fire profetiske budskap. 
 
Første budskap:
En klage over at templet ikke var fullført. Årsaken til folkets nød. Virkningen av profetens budskap. 
 
Andre budskap:
Folkets mismodighet. Herrens løfte. Templets herlighet. 
 
Tredje budskap:
Synden smitter. Folkets urenhet. Velsignelsen vil komme. 
 
Fjerde budskap:
Templets fullførelse vil få verdensvid betydning.
 
Sakarja

Sakarja var sønn av Berekja. Sakarja betyr ”en som Herren husker”. Sakarja kom fra en presteslekt. Sakarja profetiske virksomhet begynte samme år som Haggai. Dette er mannen som fikk se mange syner om nettene. Etter innledningen (1.1-6) følger tre deler. Den første inneholder åtte syner som profeten hadde (1,7-6,15). Den andre tar opp forskjellige forhold blant folket, de får også formaninger (kap. 7 og 8). Den siste delen handler om Messias-kongen og hans rike. Judas og Israels gjenopprettelse. Verdens dom og forløsning (kapitlene 9-14). 
 
Bokens hovedbudskap er at Gud har omsorg for sitt folk. Sett i lys av det nye Testamente kaster boken et klart lys over Guds frelsesplan. Boken viser oss Messias liv og lidelser. Sakarja er den av profetene som nest etter Jesaja, siteres oftes i det nye Testamente. Sakarja budskap er veldig omfattende. Det gjelder alle nasjonene og det rekker ned gjennom alle tidsaldre. ”Det skal komme en dag, Herren kjenner den, det skal verken være dag eller natt, men mot kveldstid, da skal det bli lys” (14,7) 
 
Malaki

Vi vet ikke når Malaki hadde sitt virke. Ingen vet det. Vi vet heller ikke når han skrev sin bok. Slekt eller fødested, blir heller ikke nevnt. Til og med navnet har det vært uenigheter om. Noen mener at Maliki skal stå for det som det betyr, nemlig ”Herrens sendebud”, og at det ikke er tale om noen egennavn, men en tjenestebetegnelse. Malaki profeterte om en forløper før Jesu første komme. Det var døperen Johannes, han talte om. ”Se, jeg sender min budbærer, han skal rydde vei foran meg” Mal.3,1. Les også: Mal. 4,5-6.

Malakis bok kan vi dele inn i tre deler. Kjærlighet, refs og håp: 
 
Kjærlighet.

Kap.1,1-5. Gud erklærer Israel sin kjærlighet. Israel tviler på denne kjærligheten. Gud beviser sin kjærlighet. 
 
Refs.

Kap.1,6-2,17. Her refses først prestene fordi de bærer fram offer som har feil og mangler, Herren vil straffe dem for det. Så refser han folket for deres troløshet i familielivet, som har ført til skilsmisser og ekteskap med fremmede kvinner. 
 
Håp.

Kap.3,1-4,6. Her kommer mange profetier. Først om døperen Johannes. Så om Kristi komme. Så om en helhjertet gudsdyrkelse. Så Herrens dag med dom over de gudløse. Velsignelse over de rettferdige. Til slutt kommer en profeti om Elias komme og gjerning, og denne profeti ble oppfylt ved døperen Johannes virke.

Artikkel av Gunnar Lund