Denne artikkelen er tatt fra første del av boken "Den profetiske tjeneste" av Rick Joyner. Han har en klar og edel åpenbaring av denne tjeneste og boken burde leses av alle, som har et kall for det profetiske. Hele boken er spekket med visdom og åpenbaring fra himmelen. Boken kan bestilles på vår web-shop.
Å dra fra en ren brønn Rene motiver er avgjørende hvis vi skal fungere i sanne tjenester. Levende vann renner fram fra "fra hans indre" (Joh.7:38), eller hjertet. Våre motivers treffsikkerhet åpenbarer hva som er i våre hjerter. Jo renere hjerte, jo renere vil vannet være som kommer fra det. Et dårlig tre kan ikke bære fram god frukt. Alle som tjenestegjør, må "bevare sitt hjerte framfor alt som bevares, for livet utgår fra det" (Ordspr.4:23). Fordi vi tjener Guds egne barn, må vi kunne gi dem det reneste vann. Derfor sa Herren Jesus: "For deres skyld helliger Jeg Meg, for at også de skal være helliget i sannheten" (Joh.17:19). Apostelen Paulus formaner oss, "Ransak dere selv om dere er i troen! Prøv dere selv!" (2. Kor.13:5). Denne testen er først og fremst en ransakelse og renselse av våre motiver. Testen er ikke komplisert, men vi må ivrig anvende den på oss selv, hvis vi skal fortsette i renhet av vår karakter og tjeneste for Herren. Et av målene for dette studiet er å belyse denne testen så vi kan granske oss selv og vår tjeneste for å være sikre på at vi er i lydighet. Mens vi studerer åndelige gaver og tjenester, er det rett at vi tar i betraktning viktigheten av integritet og rette motiver. Noen av disse leksjonene og innsikten vil med hensikt bli gjentatt i denne boken. Å repetere hjelper hukommelsen (se 2 Pet. 1:12-13). Hver gang et prinsipp blir gjentatt og lest med ydmykhet er der et større potensiale av det som blir overført fra en mer intellektuell sanksjon til sann forståelse og lydighet i hjertet. Å tro i vårt sinn er ikke det som resulterer i rettferdighet, men å tro i våre hjerter (Rom.10:10). "Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir Han nåde"(Jak. 4:6). "Kunnskapen oppblåser, men kjærligheten oppbygger"(1. Kor.8:1). Vi søker ikke mer kunnskap, men elsker sannheten. Når vi hører noe som vi alt vet og ydmykt lytter til hva Herren sier, så blir det forløst nåde, som overfører kunnskap fra vårt sinn til våre hjerter. Målet er ikke å vite, men å være.
Nærmere Gud En nærmere vandring med Herren må være hovedmotivet for alle som søker profetiske gaver eller tjenester. Amos 3:7 erklærer, "For Herren Gud gjør ingen ting uten at Han åpenbarer Sitt hemmelige råd for Sine tjenere, profetene." Ingen steder i Bibelen står det at Herren må gjøre det. Det er ikke en sak om en lovbestemt forpliktelse. Heller er det snakk om at Herren ikke ønsker å gjøre noe uten å dele det med sine profeter, fordi profetene er Hans venner. Den sanne tilværelse i en profetisk tjeneste er å være nær Herren, så Han ikke ønsker å gjøre noe uten å dele det med deg. Det er spesielle gaver og kall som kreves i den profetiske tjeneste, men mer enn noe annet er forutsetningen for den profetiske tjeneste å være en spesiell venn og fortrolig av Herren. Derfor må vennskap og intimitet med Ham alltid være vårt primære og endelige mål. Det populære utsagnet om at vi burde "søke Giveren og ikke gavene" er ikke bibelsk. Faktisk er det motstridende til formaningen i fra skriften som sier, "Jag etter kjærligheten og søk med iver etter de åndelige gaver, slik at dere i større grad kan tale profetisk" (1. Kor.14:1). Vi må jage etter kjærlighet, først hvis vårt begjær etter åndelige gaver skal bli rene, men denne vektleggingen reduserer ikke nødvendigheten av å søke åndelige gaver. Paulus utsagn om at vi skulle jage etter åndelige gaver, er ikke bare et forslag, det er en apostolisk kommando. Vi må aldri tillate gavene å fortrenge Herren selv som vårt primære fokus, men det er umulig å komme nær til vår endelige Giver uten å motta gaver. Der er ingen gaver i universet som er så dyrebar som Hans åndelige gaver, og å motta dem er bevis på at Gud har behag i oss. Noen mennesker har bestemt seg for å jage etter kjærlighet og så bare stå åpen for Herren, til å bruke dem i åndelige gaver, hvis Han ønsker det. Disse menneskene blir sjelden brukt! Vi må "oppriktig begjære" åndelige gaver, hvis vi skal motta dem. Men den eneste rette grunn til å begjære de åndelige gavene er p.g.a. kjærligheten, for å fullføre Herrens hensikter og røre ved behovene hos Hans folk. Hvis vi søker å være nær Herren bare for å vite hva Han gjør, bruker vi vårt forhold til Ham på en manipulerende måte. Vi må søke Ham fordi vi ønsker å være nær Ham, ikke p.g.a. hva vi kan få fra Ham. Hvilken ektemann ville være tilfredsstilt hvis han viste at den eneste grunnen til at hans kone ønsket å være hos ham, var å få informasjon? Åpenbaringen om Guds hensikter vil komme hvis vi vil være nær Ham, men det må ikke være vårt primære motiv for å gjøre det.
Polemikkens virveldans Den profetiske tjeneste og gavene har vært gjenstand for oppmerksomhet i menigheten i over ti år nå. Det har vært betydelige demonstrasjoner av disse gavene, og det har hatt en positiv effekt på tusener av mennesker. Det har også vært en kraftig polemikk p.g.a. noen få velpubliserte feil fra de som har profetiske gaver. Endog når de profetiske gaver har vært brukt rett, har det vært misforståelser. Den strenge standard som forlanges av den profetiske tjeneste, forlanges sjelden av andre tjenester. Skulle vi kaste ut pastorens tjeneste p.g.a. at noen har gjort feil? Skulle vi avsette evangelistens eller lærerens tjeneste fordi noen har vært uærlige eller har hatt mangelfulle læresetninger? Selvfølgelig ikke. På samme måte er det hvis vi ønsker å opprettholde den profetiske tjenestes helhet. Vi må lære av våre feil uten å kaste babyen ut med badevannet. Gjennom slutten av 1980 årene fikk den profetiske tjeneste oppmerksomhet fra menigheten på en nesten uhørt måte. På den tiden var det mange profetiske tjenester som forkynte at stor motstand ville komme for "å rense rekkene", bringe modenhet til det profetiske folk, og legge grunnlaget for mer effektivt framskritt som ville komme senere. Det som er blitt kalt "Den Profetiske bevegelse" har gjort noen viktige framskritt, men der er åpenbart mye større bevegelser i vente. Den profetiske tjeneste og gavene er forventet å kunne brukes i viktige problemer som menigheten står overfor verden over.
Herrens hensikter Gjenopprettelsen av den profetiske tjenesten til dens bibelske standard og integritet, er viktig for nå Guds mål, men den er ikke selv noe endelig formål for Herren. Den er en del av forberedelsen for en mye større bevegelse som kommer. Selv om menigheten enda ikke er utrustet for sitt mandat i endetiden, er denne tjenesten allerede et virksomt middel, men ikke noe mål i seg selv. For å unngå å bli blåst bort av en annen "vind av læresetninger" eller den siste kristne motebølge må vi forstå Herrens viktigste hensikter. Som en venn av meg sa: "Hvis vi ikke holder vår oppmerksomhet fokusert på Herrens viktigste mål, vil vi stadig bli distrahert av mindre viktige ting. "Hvis menigheten skal utføre tjenesten sin i endetiden, må den ha med den profetiske tjenesten med en presisjon som man kan stole på, og en ulastelig integritet. Vi må kjenne Herrens planer før de blir realisert, slik at vi kan sette oss selv i rette posisjon til å fullføre dem. Noen få profeter forutsa for noen år siden at murene skulle falle rundt de tidligere kommunistiske landene, slik at evangeliet kunne bli forkynt der for en tid. Dessverre gjorde ikke de som visste om disse profetiene, mye for virkelig å forberede seg for det som skulle skje. Menigheten ble grundig tatt på senga, mens noen av de mest grunnleggende begivenheter i menneskehetens historie utfoldet seg og forandret det politiske kartet i hele verden. Tragisk nok var mange okkulte og åndelige yttergrupper mer forberedt for forandringene i de tidligere kommunistlandene enn menigheten. De fylte raskt det åndelige vakuum i disse landene på en mønstergyldig måte. Vil det samme skje når Kina og de islamske nasjonene åpner seg for evangeliet? Og vil menigheten fortsette å bli overrasket av natur- katastrofene og krigene, som skaper andre store åndelige tomrom? Nesten et år før orkanen "Hugo" traff min hjemby Charlotte i Nord Carolina, ble jeg personlig fortalt av en profet at "en sterk vind ville komme mot min hjemby og at regnet ville blåse horisontalt." Noen få måneder senere fortalte denne personen meg at han så i en visjon "en stor demon som reiste seg opp av sjøen og kom mot oss i Charlotte." Han sa at denne demonen omskapte seg til en orkan. Aldri i historien hadde en orkan vært i stand til å komme så langt inn i landet som Charlotte (200 miles). Tvilte jeg på at det var en "åndelig orkan"? Ikke lang tid etterpå mottok jeg et personlig ord fra Herren om å kjøpe camping utstyr. Jeg hadde i sinne å gjøre det, men jeg utsatte det. Noen få måneder senere slo orkanen "Hugo" inn i Charlotte med full kraft. Mens jeg den kvelden så ut gjennom vinduet på regnet som blåste horisontalt, visste jeg hvor dum jeg hadde vært, som ikke hadde søkt Herren for mer klarhet om denne åpenbaringen. Deler av byen var ute av funksjon i en hel måned, og jeg angret veldig på at jeg ikke kjøpte campingutstyret. Senere fortalte den samme profeten oss at det ville komme et jordskjelv til Nord California, om høsten, kommende år. Han sa at sentret i jordskjelvet ville bli lokalisert like sør for San Francisco, og understreket spesielt at Oakland- brua ikke ville være trygg. Han profeterte at jordskjelvet ville registreres på omkring "7" på Richers skala, som ville reflektere det nivået av rystelse, også åndelig, politisk og økonomisk, som ville komme over verden. Han kom også med et rart utsagn om at jordskjelvet ville bli verdenskjent. Ingen av oss som hørte på hans profeti, kunne forestille oss hvordan en slik hendelse kunne bli "verdenskjent." Men jordskjelvet kom akkurat som vi ble fortalt. Det skjedde gjennom de første kampene i verdensserien på Candlestick Park i San Francisco og ble sendt direkte rundt hele verden. Uker før det skjedde, fortalte en profetisk venn av meg om en snøstorm i 1993, som kom til Carolina og Nordøstkysten. Han la til at den ville komme til våren, på en dato senere enn noe lignende tidligere. I et annet tilfelle fortalte han oss om oversvømmelsene som kom til Mississippi og Midtøsten noen uker før snøstormen. Jeg har aldri sett at denne broderen har tatt feil i noe av det som han har mottatt i drømmer eller åpne visjoner. Vi lærer fra mange som mottar særegne og nøyaktige åpenbaringer om kommende åndelige, politiske, økonomiske og fysiske hendelser. Hvis menigheten skal bevege seg med den type strategi og visjon som forventes, må vi vite hvordan vi skal motta, tolke og bedømme profetisk åpenbaring.
Hva Med Feil? Feil er uunngåelig når vi graver i det profetiske. Vi må være åpne for at feil skjer, med håp om at mange vil lære av våre feilsteg og unngå å gjøre det samme. De fleste profetiske menn og kvinner som jeg sammenligner meg med, proklamerer ikke at de er "profeter," og ikke bryr de seg om slike titler. De forsøker bare ganske enkelt å lære å høre nøyaktig fra Gud og har hengitt seg til dette arbeidet, for å få se hele menigheten komme dit hen, hvor alle kan gjøre det samme. Noen troende holder på den undervisning at en sann profet ikke kan gjøre feil, og blir støtt når jeg nevner feil som det profetiske folk har gjort. Jeg håper at det endelig vil bli reist opp en profetisk tjeneste i menigheten med 100 % nøyaktighet. De som jeg kjenner som påberoper seg å ha 100 % nøyaktighet, har etter dette aldri gjort en så nøyaktig forutsigelse at det skulle gjør dem verdig til å være en profet. Selv om jeg kanskje ikke personlig når et mål av 100 % nøyaktighet, detaljerte forutsigelser og derfor ikke fortjener tittelen "profet" i noen sine øyne, så vil jeg gjøre alt jeg kan for å gjøre veien lettere for at andre kan oppnå det nivået. Vårt mål skulle alltid være 100 % nøyaktighet i å ta imot, tolke og anvende profetisk åpenbaring. Mens vi fritt vedgår at vi ikke er der ennå, må vi jage etter dette målet uten å gi opp, inntil vi er der. Dette vil kreve at vi er ærlige og rett på sak når det gjelder våre feil og ydmyke med vår framgang. Gud gir sin nåde til de ydmyke (Jak.4:6). Vi trenger å være mye mer opptatt av å vandre i Hans nåde, enn å motta anerkjennelse for å være profetisk.
Ugraset og hveten Samtidig som at den ekstraordinære profetiske tjeneste nå blir forløst i menigheten, er det også en gruppe av uekte profeter som sirkulerer. Dette er noe som vi kunne forvente. Herren selv advarte oss om at hver gang Han sår hvete, så vil fienden prøve å så ugras i den samme åkeren. Han advarte også om at det ville være mange falske profeter i de siste dager: "mange falske profeter skal da stå fram og forføre mange" (Mat.24:11). Denne advarselen, at det vil være mange falske profeter, forteller oss at det også er ekte profeter. Hvis ikke ville Jesus ha sagt at alle profeter i de siste dager ville være falske. Den eneste grunn til at det er falske penger, er at det også er ekte penger. Det finnes ikke falske tre dollars sedler fordi det ikke finnes ekte tre dollarsedler. Ettersom vi blir etablert i skriftene, ser vi at den profetiske tjeneste er gitt for oppbyggelse i menigheten og er inkludert i menighetens tjeneste inntil den er fullkommen. Å proklamere at vi ikke lenger trenger profetene er å proklamere at vi allerede er perfekte, noe som selv den mest overfladiske observatør ville gjenkjenne som en stor illusjon. Men vi vet at det er falske profeter og til og med mange av dem! Dette inkluderer både falske profeter som er i menigheten, og de som ikke er der. Falske profeter utenfor menigheten, slik som okkulte ledere, og de som er voldsomt antikristlige, er i alminnelighet lett å gjennomskue. Fienden har en etterligning av de sanne profetiske gavene, og de har en god del kraft. Den åndelige kraften som blir forløst gjennom New Age bevegelsen og andre praktiserende kulter er virkelig, men den overnaturlige kraft er fra den onde. Det er også falske profeter og falske åndelige gaver i menigheten. Hvordan kan vi vite forskjellen mellom de ekte og de falske? Mange har av frykt for å bli forført trukket seg bort fra alt profetisk og andre åndelige gaver. Men hvis vi lar frykten for forførelse kontrollere oss, har vi allerede blitt forført, og fienden har fått utført sine hensikter. Menigheten og den ondes kraft beveger seg nå raskt mot de siste dagers konfrontasjon sett av mange av profetene og apostlene i skriften. Hvis vi ikke hadde modnet i vår viten og bruk av de sanne gaver, ville vi møte denne konfrontasjon tragisk uforberedt. Meget snart vil det ikke være mulig å være nøytral vedrørende åndelige gaver og kraft. De som ikke har modnet i bruk av sanne åndelige gaver, vil bli offer for de falske. Det ville være umulig for fienden å komme og så ugras i Herrens åker, hvis Herren ikke tillot det. Fra dette må vi konkludere at Herren har hensikter med ugresset. En hensikt er at Han tillater fienden å så ugresset i Sin åker fordi ved å lære å stå sammen med ugresset, så hjelper det oss til å forberede oss for den endelige konfrontasjon i endetiden. Herren kjenner menneskenes hjerter. Han visste at Judas var en forræder, da Han utvalgte ham første gangen. Han visste også at Judas var en tyv, men likevel fikk han pengepungen. Åpenbart var det noe mer viktig for Herren, enn bare å beskytte pengene, ellers ville Han ikke med hensikt gitt dem til den som var mest tilbøyelig til å naske fra den. Midt i Hans innerste sirkel tillot Herren folk og situasjoner, som ville bringe fram konfrontasjoner med djevelen. Treningen ved dette var mye viktigere enn stadig harmoni eller tryggheten ved materielt gods. Et av Herrens primære strategier for å forberede Sine disipler, var å tillate at de ble konfrontert med fienden inne i leiren, så vel som utenfor.
Forhastet utryddelse av ugresset Mange menigheter og tjenester ofrer mye tid for å forsøke å holde ugresset borte fra sin åker. Dette er ufruktbart, fordi Herren ønsker at noe av ugresset skal komme inn, og Han kommer til å la Satan fortsette å så det. Hva var Herrens hensikt med å la ugresset vokse? "La begge vokse sammen inntil høsten" (Mat.13:30). Han sa at hvis vi prøvde å skille dem fra hverandre før høsten, ville vi ødelegge (noe av) hveten samtidig. Ved å bomme på forståelsen av denne visdommen, har mange menigheter ødelagt unge profeter som dukker opp og også andre tjenester ved å prøve å rykke opp ugresset med rot. Før "høsten" eller tiden for modenhet, er det virkelig ikke mulig å skille hveten fra ugresset, som ser ut som hveten. Men hveten er nærende og ugresset er skadelig. Moden hvete bøyer seg, mens ugresset blir stående rett opp. Med modenhet gjør de sanne gavene en mer ydmyk. Uekte gaver vil gjøre en mer stolt. En sann profet som er umoden, vil være like fruktesløs som en falsk profet. Til og med en av de største profetene som har levd, Samuel, hadde en tendens til å dømme ut fra det utvortes mennesket, utseende heller enn ved hjertet (se Samuel 16). Noen av de mest åndelige profeter som jeg har møtt, har fremdeles den samme tendensen. Faktisk har jeg aldri møtt noen som var fullstendig fri fra dette problemet, inkludert meg selv. Det er ikke mulig for oss å kjenne for sikkert en persons hjerte, uten ved åpenbaring fra Herren, men det er den åpenbaringen som vi søker. Vi må lære å gjenkjenne hverandre etter ånden og ikke etter kjødet (2 Kor.5:16) Da Jakob og Esau var unge, ville de fleste av oss valgt å være ettergivende og adlyde Esau, framfor den uærlige og utspekulerte Jakob. Men Esau hadde så liten aktelse for den evige arven i Kristus, at han var villig til å selge sin førstefødselsrett for umiddelbart å få tilfredstilt kjødet. Jakob var en løgner, bedrager og en tyv, men han elsket arven så høyt, at han var villig til å våge sitt eget liv for å få den. Jakob var til og med villig til å kjempe med en engel for velsignelsen. Han gjenkjente den uvurderlige verdien av Herrens velbehag og var villig til hva som helst, for å få den. Dette behaget Gud mye mer enn bare å være ettergivende. De fleste sanne profeter, lærere, pastorer, evangelister eller apostler vil ha en "Jakob" natur, inntil de har hatt sammenstøt med Gud, slik som Jakob opplevde da han kjempet med Ham. Mange pastorer og menighetsledere setter pris på fred og harmoni i sine forsamlinger, fremfor at Guds vilje skjer. De ville aldri si dette, men deres handlinger avslører det. Selvfølgelig skulle vi verdsette fred og enhet, men ikke på bekostning av Guds plan og vilje. De eneste troende som er i perfekt orden og harmoni, er i graven nå. Som James Ryle en gang sa: "Alle sunne ting gror; alt som gror forandrer seg; og forandringer bringer utfordringer." På grunn av vår tendens til å legge vekt på sikkerhet i vårt område i stede for Herren, så er de fleste mennesker, inklusive de fleste kristne, meget motstandsdyktige mot forandringer. Forandringer er usikre hvis vi setter vår lit til våre omgivelser. Dette er faktisk et av de sterkeste menneskelige åk, og er den første faktor som gjør at vi blir gamle skinnsekker, som ikke er i stand til å motta ny vin. Dette åket kan kalles "familietyraniet". Prøvelser og trengsler er ofte ment å hjelpe oss fri fra dette åket, så vi vil presse oss lengre inn i Guds rike. Vi trenger ofte prøvelser for at vi skal bevege oss i riktig retning. Konflikter er ikke et tegn på at vi mister grunn, men at grunn blir inntatt. Hvem av oss ville ha valgt de disiplene som Herren valgte? De så ut til å gi Ham like mange problemer som Hans fiender, og når Han trengte dem mest, så sviktet de Ham alle sammen! Det er åpenbart at vi har mye å lære om dette med ugresset og hveten.
Fordeler ved motstand Menigheten har opplevd stor motstand ved gjenopprettelsen av bibelske sannheter og utrustningstjenestene som er nevnt i Ef. 4. Kristendommen ble rystet da Martin Luther erklærte at alle troende hadde en prestefunksjon, men han satte menigheten på rett kurs da han gjenopprettet den pastorale tjenesten. Wesley, Whitefield, Edwards og de andre som hjalp til å gjenopprette den evangeliske tjenesten i menigheten, ble alle beskyldt for falsk lære og den største forførelse, umoral og korrupsjon. Deres anklagere har lenge vært glemt, men tjenesten som de hjalp til med å gjenopprette i menigheten, lever fortsatt. Det samme vil gjelde den profetiske og apostoliske tjeneste. Herren tillater motstand fordi det hjelper til med å rense tjenestene som Han reiser opp. For det første bidrar motstand til å korrigere feil og ytterligheter, som uunngåelig kommer, når sannheter og tjenester blir gjenopprettet. Det skiller også ut de som søker å identifisere seg med de nye bevegelsene, ut fra selviske ambisjoner. Motstand hjelper på samme måte, til å bringe renhet ved at feigingene forsvinner. Herren nevnte feighet på linje med vantro, styggedom, mordere, umoralske, trollmenn, avgudsdyrkelse og løgnere, som vil få sin straff i ildsjøen (Åp.21:8). Feighet har ingen plass i Guds rike, for sann tro er kjennetegnet ved mot. Herren bruker motstand og forfølgelse som et middel for å skille ut den fryktsomme og vantro, fra Sitt arbeid. Sann kristendom i Bibelens tid og gjennom menighetens historie, har normalt eksistert midt i dette. Det er et profetisk prinsipp, at ofte reflekterer det naturlige, åndelige realiteter. Olje representerer kraft. Vi salver folk med olje fordi den representerer kraften fra Den Hellige Ånd. Det er ikke noen tilfeldighet, at Midt-Østen, er den del av verden med de største oljereservene, og som også er det området hvor det er størst motstand mot Guds planer. Dette er en refleksjon av et prinsipp i det åndelige. Det stedet som har størst salvelse, vil også være det stedet som har mest konflikter og motstand. Hvis vi ikke er villige til å kjempe for oljen i Midt-Østen, vil vi enten miste de største resurser av brennstoff i vår sivilisasjon, eller bli slaver av kanskje historiens mest grusomme tyranni. Slik er det også med sannheten om salvelsen. Herren har ofte spesielle planer med steder hvor det er konflikter og motstand. Vi vil aldri vandre fullt og helt i en sann tjeneste, før vi er villige til å ofre alt for vår kjærlighet til sannheten og Guds vilje. Å tjenestgjøre i Hans tjeneste, er det mest hellige og ærefulle oppdrag, som en person kan ha på denne jorden. Gud vil ikke tillate sanne tjenester å bli lettkjøpt. Da vil de som er motivert ved personlige ambisjoner bli skilt ut. Det ser ut som om ingen andre tjenester bærer potensialet for enten velsignelse eller ødeleggelse som den profetiske. Men hvis vi forventer å ha hveten av en sann profetisk tjeneste reist opp i menigheten uten noe ugress, vil hveten alltid unngå oss. Det å lære å omgås med ugresset er en del av pensumet. Som Aleksander Solzhenitsyn observerte: "Endog naturen lærer oss at å bestandig ha det godt ikke er godt for noe levende (living thing). De som ikke ønsker noen problemer, vil ikke motta noen velsignelser heller. Hvis vi stoler på at Herren skal lede oss inn i all sannhet, mer enn vi stoler på at Satan skal lede oss inn i forførelse, vil vi bli velsignet med klar profetisk visjon. Denne klarhet vil være nødvendig hvis vi skal utføre vårt oppdrag i denne tiden, og i noen tilfelle vil det være nødvendig for å overleve. Den profetiske tjeneste ble gitt for å utruste menigheten, og den vil ikke være tilstrekkelig forberedt uten den. Menigheter som ikke mottar en profet, fordi han er en profet, vil ikke motta en profets belønning, eller fordelen ved den profetiske tjeneste.
Ansvaret å tale for Gud Akkurat som menigheten har ansvar for å åpne seg for Guds hensikter, så har de som er kalt til den profetiske tjeneste, et ansvar for å gjenopprette integritet i denne tjenesten. Med den økende autoritet og salvelse som nå blir gitt til den profetiske tjeneste, så kommer det også et voksende ansvar. Betydningen av de forskjellige greske og hebraiske ordene som er oversatt med "profet" i det Gamle og Det Nye Testamentet, viser at tjenesten taler for Gud, har umiddelbar forbindelse med Gud, tolker Guds hemmeligheter og forkynner Guds vilje og planer. Dette er alle indikasjoner på en mektig og seriøs profetisk tjeneste. Å tale for Gud og tolke eller forkynne Hans planer, er et enormt ansvar, som er betrodd mennesket. Herren har opphøyd Sitt ord over endog Sitt navn (Salm.138:2). I gamle bibelske tider, var ens navn ensbetydende med identiteten. Det samme gjelder enda, for vi vil bli dømt ut fra våre ord, ikke våre titler eller rykte. Å tale Herrens ord på Hans vegne må bli betraktet som noe av det største ansvar som en person kan ha, og må bli behandlet med største forsiktighet og integritet. Når vi begynner å bli respektert for våre tjenester og får økende påvirkning i våre menigheter, vil våre seire gi større frukt og våre feil vil gjøre større skade. Selv om det er rett og ærlig å begjære åndelige gaver, er det ikke bare galt, men det vil vanligvis være tragisk, når vi først og fremst søker synlighet og innflytelse. De som virkelig forstår åndelig autoritet, søker automatisk de laveste plassene, om ikke annet for å beskytte seg selv. I funksjon i det ærefulle kall å tale i navnet Jesus, må vi være tilstrekkelig forberedt; ellers vil vi kanskje ende opp med å ødelegge mer enn vi bygger opp. Hvis vi er vise, vil vi søke åndelige gaver, men ikke posisjon og innflytelse. Enhver del av innflytelse som vi vinner fra selvhevdelse eller for å opphøye oss selv, vil ende opp som en snublestein for oss. Vi vil falle ned fra enhver plattform som vi bygger opp for oss selv, og jo høyere vi har bygget den, jo høyere blir fallet. Ingen kan stå i presset av sann autoritet, uten å stå på en plattform som Gud har bygget. Jo høyere plattformen er som vi står på, jo mer blir alt forsterket, kraften og presset, frukten og skaden. Det er ikke galt å begjære en høyere plattform, hvis vi ønsker den av riktige grunner, å herliggjøre Herrens navn og utføre Hans vilje. Men det er galt av oss å bygge plattformen for å ære oss selv. Som forfatteren av Hebreerbrevet erklærte, vedrørende den prestelige tjeneste: "Og ingen tiltar seg selv den ære, men den som kalles av Gud liksom Aron. Således tillot da heller ikke Kristus seg den ære å bli yppersteprest."(Hebr.5:4-5). Hvis dette er Herrens sannhet, hvor mye mer skulle det være sant for oss? Ugresset ser kanskje ut til å være over alt, i hveteåkeren og i menigheten, i den profetiske tjeneste og i oss som individer. Men selv om Herren befaler oss å la hveten og ugresset vokse sammen, så må ugresset fjernes fra hveten, før brødet kan bakes. Dette er ofte en meget ubehaglig prosess, og kan bare gjøres til rette tid. Det ble til og med sagt av Jesus: "og således lærte han, skjønt han var Sønn, lydighet av det Han led," (Hebr.5:8). Hvor meget mer skulle vi være villig til å lide i prøvelser og trengsler, som vil bringe oss inn i modenhet og gi sann åndelig autoritet?
